Vi fotografer behøver lys for å produsere resultater. Intet lys, intet bilde. Enkelte fotografer velger å utøve sin favorittaktivitet utelukkende på steder og tidspunkter der solen bestråler et egnet motiv, enten direkte, reflektert fra himmelhvelvingen, filtrert gjennom en sky eller omdirigert fra omgivelsene gjennom et glass som noen har montert i en husvegg. Vi snakker om “naturlig” lys.
(Veronica Løken i vakkert, naturlig vinduslys)
Når alt klaffer, når solens stråler treffer motivet i tilstrekkelige mengder fra riktig retning med riktig farge og akkurat så hardt eller mykt som man ønsker seg, så finnes det ikke noe vakrere. Tilfredsstillelsen er stor.
Men det kan også være frustrerende. Det er litt som å fiske. Visse dager biter ikke fisken. Fisken tar fluer og ikke mark. Fisken tar mark og ikke sluk. Du sto opp for sent og nå er det ikke bett før til kvelden.
Hva gjør du når det ikke er fiskevær og du har lovet bort fersk ørret til middag? Eller når du har påtatt deg å forevige en barnedåp og sola steker inn gjennom det eneste vinduet i den ellers dårlig opplyste kirken og rett i bakhodet på den stolte faren når han byr frem barnet til presten for den guddommelige akt? Skal du eksponere for høylys eller skygger? Bakskallen eller dåpsbarnet? Midt i mellom? Hvilket du enn velger så sitter du igjen med to skuffede foreldre, tretti-førti skuffede slektninger, et dåpsbarn som kommer til å bære nag fra fylte trettisju år (omtrent) og resten av livet, samt én skuffet fotograf. Deg selv…
(Victoria Johansen m/foreldre i Drittlys)
Heldigvis er løsningen innen rekkevidde; Såkalt “kunstig” lys.
Fotografer har brukt blitslys siden tidenes morgen. Magnesiumbomber som lyste opp halve nabolaget i et stort, hvitt blaff for at den alvorlige familien foran kameraet skulle kunne projiseres gjennom linsa og feste seg til sølvnitratet på jernplata bakerst i kamerahuset. Ingen magnesiumbombe, ingen alvorlig familie for etterkommerne å beundre hundre år etter.
(Søsknene Tveter med mor (min oldemor) på min morsside. Tatt rundt første verdenskrig).
Den gang handlet det om å ha lys nok til i det hele tatt å kunne produsere et fotografi. Det gjør det fortsatt!
Inni grendehus og festlokaler er det ofte skrale lysforhold. Faktisk er det skrale lysforhold i nesten alle hus og bygninger store deler av døgnet. Lampetter og lysstoffrør krever en dyktig og kreativ fotograf skal det bli til noe severdig. Eller et ukritisk publikum. En blits kan øke lysmengden innendørs til et nivå der det er mulig å fotografere, men nok lys alene er ikke nok til å få et godt fotografi. Kunsten er å kunne balansere blitslyset med det eksisterende lyset i rommet. I tillegg er retningen på lyset avgjørende for om resultatet blir hot or not.
Så hvordan får du til alt dette? Tja… Det behøver ikke å være spesielt komplisert, men det krever at du øver litt. Vanskelighetsgraden er på nivå med å koke en god saus til biffen. Du må kjenne ingrediensene dine, sette dem sammen i riktig rekkefølge og bruke skjønn og erfaring for å blande riktige mengder. Også må du selvsagt ha gode råvarer (…en betegnelse man kanskje skal benytte med varsomhet i denne sammenhengen). Så hvis du kan lære å lage en god saus, så er du rustet for dette også.
Jeg skal ta et praktisk eksempel. Bildet nedenfor ble tatt i baren på Vinger hotell:
(Kaja Kojan / Sluttresultatet)
Anledningen bød seg da skjønne Kaja trengte fotografier av seg selv i aftenkjole til semifinalen i Miss Norway. Lyset i baren var dunkelt. Rommet var mørkt, og det lyset som fantes kom fra hyllene bak baren der flaskene sto, samt noen downlights her og der.
Så hvordan gå frem? Hva kjennetegner det tekniske ved et slikt bilde? Hvordan stille inn kameraet? Well, det man trenger i første rekke er følgende:
- Størst mulig blenderåpning for å slippe inn mye lys som gir raskere lukkertid.
- Stor blenderåpning gir også liten dybdeskarphet, som er en ønsket effekt for å få bakgrunnen ut av fokus og separere mennesket fra bakgrunnen.
- Økt ISO for å oppnå akseptabel lukkertid
Etter noen testbilder endte jeg opp med følgende innstillinger på kameraet:
- Blender: f/2,8
- Lukker: 1/50 sek
- ISO: 640
- 62mm (med et 24-70mm zoom objektiv)
Dette ga en fin eksponering av bardisken og de opplyste hyllene bak, der alle flaskene sto. Lukkertiden er i lengste laget, men for å slippe å øke ISO’en ytterligere lot jeg den være. Neste steg var å plassere Kaja i scenen. Bakgrunnen var perfekt, men hun var fullstendig undereksponert, siden det ikke var noen lamper over der hun sto.
(Kaja Kojan / Undereksponert)
Her kunne jeg valgt å gå hjem, men siden jeg hadde en blits i fotobagen valgte jeg å fortsette. Jeg hadde tross alt lovet å levere et fotografi til en ung pike i nød.
Det er viktig å plassere blitsen slik at den ikke lyser opp deler av rommet som er belyst av lampelyset, og som er en del av atmosfæren. Den er derfor plassert litt høyt og ut til høyre siden, slik at lyset som ikke treffer Kaja ender opp ute til venstre utenfor bilderammen, og ikke vasker ut bakgrunnen. Blitsen var en alminnelig Nikonmodell montert i en liten, portabel softboks på et stativ som jeg plasserte ca 1,5 meter fra Kaja, rett utenfor bildekanten. Den blir utløst med en Phottix radiotrigger.
(Kaja Kojan / Balansert lys)
Et annet kompromiss er hvitbalansen. Her kan man velge en forhåndsinnstilling, eller man kan eksperimentere. Alt er lov, men målet her var å finne et kompromiss mellom hudtoner og atmosfæren i rommet. Lyset var i overkant gult, og jeg endte opp med å sette en manuell hvitbalanse på 4850 grader Kelvin.
Styrken på blitslyset kan man regulere enten ved å sette blitsen til TTL, som er en slags auto innstilling (som fungerer selv om kameraet står i Manuell), eller man kan sette en manuell lysstyrke. Siden jeg hadde god tid og ikke ønsket variasjoner i lysstyrken fra bilde til bilde etter som jeg zoomet inn og ut, så satte jeg lysstyrken manuelt. Her endte jeg på 1/64 dels styrke, som er det nest laveste (1/128 er det laveste på denne blitsen), og det er pga den store blenderåpningen og den oppjusterte ISO’en. Det er altså ikke mye lys som skal til under disse forholdene for å lyse opp et menneske. Man trenger ingen kraftig blits. Alle blitser som ikke er fastmontert på kameraet kan brukes til dette. Har du en gammel, billig blits liggende å støve ned, så er sjansene store for at den duger.
Slik kan man altså gå frem for å få et bilde der man beholder stemningen og atmosfæren i rommet, samtidig som man får en vellykket eksponering av personen i bildet. Dette er selvsagt ikke eneste fremgangsmåten, det finnes alltid flere veier til målet. Og teknikken kan benyttes på stilleben, makro og andre type motiver også. Forsøk å kopiere fremgangsmåten hjemme i din egen stue så du er forberedt når det gjelder. Det er også viktig å understreke at man må ha en blits som man kan ta av kameraet og plassere der man behøver for å få riktig retning på lyset. Den blitsen som spretter opp på kameraet når du trykker på en knapp er ikke spesielt egnet til slik fotografering.
(Kaja Kojan :Sluttresultat)
Så nå vet du alt du behøver for å kunne koke din egen saus av lys når et resultat må leveres og solens stråler ikke klarer å by deg et tilfredsstillende opplyst motiv. Mangel på lys behøver ikke å være showstopper. Lyssetting kan bli en egen del av fotohobbyen, og det åpner et hav av nye muligheter for deg som fotograf. Kunstig lys er også ekte lys.
Ut og øv, og lykke til!