Lær å bruke blits

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedInShare on TumblrPin on Pinterest

Om ikke lenge skal vi ha et blitskurs for kontingentbetalerne i Grenseland. Jeg tenkte å gjøre litt av pensumet tilgjengelig her, slik at de som har tenkt å delta kan få smygforberede seg, og dermed fremstå som mer skoleflinke enn de som melder seg på i siste liten fordi alle andre har gjort det. Men stoffet er ikke forbeholdt de som skal på kurs. Andre som leser dette kan også lære en hel del. Det er bare å finne frem en boks Red Bull og begynne å studere…

Stikkord for pensumet er:

  • Synkroniseringshastighet
  • To eksponeringer i én
  • Den inverse kvadratlov
  • Kvalitet på lyset (retning, mengde, hardhet/mykhet, farge/renhet)
  • Ekstern blits (ta blitsen av kameraet)
  • TTL (through the lens) lysmåling
  • High speed sync.

(Jeg beklager anglifiseringen av pensumlista, men det kommer en mer skandinavisk-klingende forklaring på hvert punkt herunder).

Men før vi begynner: Behøver du å forstå alle disse greiene her for å fyre av en blits? Man kan jo bare trykke på knappen så blitsen på kameraet spretter opp, og så ordner kameraet resten? Svaret er: Ja det kan man. Men bildene dine kommer uten unntak til å bli rævva. Det blir et overeksponert menneske i et undereksponert rom, i hardt lys, med røde øyne og skygger der du ikke vil ha dem. Hvis du i stedet lærer deg faget og begynner å bruke blitsen(e) din(e) slik proffene gjør, så kommer også resultatet til å ligne mer på proffenes bilder. Det finnes ingen snareveier til kunnskap. Det må læres. Fotografering er et fag, og den som kan faget vil nå lenger enn den som mener det er nok med et «godt øye».

Men….Hvis du ikke begriper et dugg av hva jeg forsøker å formidle i denne artikkelen, så skal du få et lite tips helt til slutt om hvordan du kan få den elendige pop-up blitsen på kameraet til å fungere bittelitt bedre enn den ellers ville gjort (som er rævva).


Synkroniseringshastighet (Sync. speed): Dette er den raskeste lukkertiden du kan ha på et speilreflekskamera* når du fotograferer med blits. På de fleste nyere kameraer er synkroniseringshastigheten 1/250 sek.

Hvis du har kameraet på Auto , Blenderprioriet eller Lukkerprioritet, så vil ikke kameraet velge en raskere lukkertid enn 1/250 sek (med mindre du velger å slå på high speed synk i menyen. Dette kommer vi tilbake til i et eget punkt senere). Forklaringen på dette er at dette er den korteste lukkertiden der hele sensoren er «synlig» på en gang, (eller eksponert for lyset som kommer inn gjennom blenderåpningen på en gang). Lukkeren sitter foran sensoren (eller filmen), og den består av to gardiner; fremre gardin og bakre gardin (front curtain/rear curtain eller first curtain/second curtain). Litt forenklet kan man si at når du trykker på utløseren så går fremre gardin opp (som en rullgardin) og sensoren bak kommer til syne. Når den er helt oppe og hele sensoren er avdekket, så fyrer blitsen og lyser opp hele sensorflaten. Deretter går bakre gardin igjen og skjuler sensoren igjen. Dersom lukkertiden er kortere enn 1/250 sek, så begynner den bakre gardinen å bevege seg før den fremre gardinen er helt åpen. Dermed vil deler av sensoren være dekket til når blitsen fyrer av, noe som avsløres ved at du får en svart stripe over nedre del av bildet ditt. Se denne filmsnutten fra ca 1 min til ca 4 min. Det forklarer hele syklusen.

*For kameraer med Leaf lukker eller elektronisk lukker gjelder andre regler.

1/160 sek
f/11
ISO200

 


To eksponeringer i én: Det som er fantastisk med blitsfotografering er at du ikke bare kontrollerer eksponeringen på det objektet som blir truffet av blitslyset, men det gir deg full kontroll over lyset på omgivelsene også! Du kan utmanøvrere selveste sola! What???

Jo, det har seg slik at du kan alltid undereksponere et bilde, med eller uten blits. La oss si at du skal fotografere en konfirmant ute under en glorete sol midt på dagen. Problemet ditt er at hvis du eksponerer for ansiktet til konfirmanten så blir bakgrunnen utblåst og bildet stygt. La oss si at denne eksponeringen er 1/250 sek med blender f/5,6. Det du kan gjøre er å blende ned to stopp til f/11. Da slipper kun 1/4 av lyset du hadde først inn på sensoren, og bakgrunnen blir riktig eksponert, kanskje til og med litt undereksponert. Undereksponert er også konfirmanten, men det er da du tar frem blitsstativet og lyser opp konfirmanten til den blir riktig eksponert. Om du tar frem en lysmåler, så vil du finne at blitslyset måler f/11. Hvorfor? Fordi blenderåpningen din er f/11. (Hvis lysmåleren viser noe annet en f/11, så er ikke eksponeringen din riktig. Da justerer du styrken på blitsen til måleren viser f/11.

I eksempelet over er det benyttet en litt bakvendt fremgangsmåte, men det var mest for å få frem poenget med at du kontrollere to eksponeringer samtidig ved bruk av blits; en for omgivelsene og en for objektet du lyser på med blitsen, og disse to kan du justere opp og ned uavhengig av hverandre. Du behøver ikke engang en lysmåler, fordi det er innebygget i kameraet ditt.

Hvis du finner ut at bakgrunnen din ble litt mørk (undereksponert), så kan du øke lukkertiden til f.eks 1/125. Da slipper du inn dobbelt så mye lys, og eksponeringen av bakgrunnen blir 1 stopp lysere (1 stopp = en fordobling eller halvering av lysmengden). Men konfirmanten forblir riktig eksponert. Hvordan kan det ha seg??  Det er fordi det kun er blenderåpningen som påvirker blitslyset. Stiller du blenderåpningen større, så slipper det mer blitslys gjennom og stiller du blenderåpningen mindre så strøyper du lysmengden som slipper gjennom, og begge disse justeringene vil påvirke eksponeringen av konfirmanten. Men blitsen blinker bare et bittelite øyeblikk, kanskje 1/2000 sek (avhengig av om den står på full guffe eller lav styrke). Så om lukkertiden er 1/125 sek så blinker blitslyset bare et lite øyeblikk i løpet av denne tiden. Om du øker lukkertiden til f.eks 1/60 sek, så blinker blitslyset akkurat like lenge en eller annen gang i løpet av denne tiden. reduserer du lukkertiden til 1/200 sek, så er det fortsatt plenty med tid til det korte lysglimtet, og mengden lys som slipper gjennom er akkurat like stor i alle tre eksemplene.

Slik kan du justere eksponeringen av bakgrunnen din med lukkertiden og eksponeringen av konfirmanten med blenderåpningen. I teorien. I praksis er fremgangsmåten ofte litt annerledes med småblitser, og metoden beskrevet over benyttes mer til studioblitser. Du kan utmerket godt benytte denne metoden til småblitser også, men i dag har vi TTL, noe vi skal komme tilbake til senere i artikkelen.

Uten blits. Konfirmanten er fortsatt litt undereksponert selv om bakgrunnen begynner å bli for lys.

 

Med blits. Bakgrunnen er gjort mørkere ved å undereksponere bildet, og konfirmanten blir lyst opp med blits for riktig eksponering og finere skygger i ansiktet

 


Den inverse kvadratlov: Lysets styrke (eller mengde eller metning) avtar raskt etter hvert som man beveger seg vekk fra lyskilden. Hvis du måler lysstyrken ett skritt fra blitsen, og så tar ett skritt til vekk fra blitsen, så vil du finne at 75% av lyset har forsvunnet på dette ene skrittet. Hvis du beveger deg to skritt til, så vil 75% av de 25% du hadde igjen forsvinne. Da sitter du igjen med ca 6% av det lyset du hadde ett skritt fra blitsen. Sagt på en annen måte; 94% av lyset forsvinner på tre skritt / 2 meter! Er det mulig??

Ja, det er det. Den inverse kvadratlov sier:

I1/I2=D22/D12

der I1= Lysets intensitet ved avstand nr1(kortest avstand)  til lyskilden

I2=Lysets intensitet ved avstand nr2 (lengst avstand) til lyskilden

D1 = Avstand 1 til lyskilden       D2 = Avstand 2 til lyskilden

Svaret på denne ligningen sier at om du halverer avstanden til lyskilden så firedobles lysstyrken.

Hvorfor? Well… enkelt forklart: Om du står to meter fra en vegg og lyser på den med en lommelykt så dekker strålen et visst areal. Hvis du går én meter nærmere så lyser strålen opp et areal som er halvparten så høyt og halvparten så bredt. Og da sitter du igjen med et areal som er 1/4 av det opprinnelige. Så samme lysmengde lyser opp et område som er 1/4 så stort, og dermed er lyset fire ganger så sterkt i dette arealet. Vi har halvert avstanden og lyste ble 4 ganger så sterkt.

Hva skal du så benytte denne kunnskapen til? Svaret er Skygger… Fordi det denne ligningen også sier er at lyset forsvinner raskere nær lyskilden, og mindre raskt lenger unna. Prosentvis forsvinner det mer lys fra 50 cm til 80 cm fra lyskilden enn det gjør fra 250 cm til 280 cm fra lyskilden.

Se denne filmsnutten for å se en annen fotograf forklare det litt enklere enn jeg klarte….. Hvis du fortsatt ikke skjønner noe av det, så gjør ikke det noe, bare du forstår det som står her:

Det du skal sitte igjen med fra dette avsnittet er at om du ønsker dramatiske skygger skal du plassere blitsen nærme motivet. Om du ønsker mindre tydelige (svakere) skygger skal du plassere blitsen lenger unna motivet.

Myke, men dramatiske skygger når blitsen står nærme. Det ble benyttet en stor softbox på 60 x 100cm

 


Kvaliteten på lyset: Kvaliteten på lys kan bedømmes etter

  • Mengde
  • Retning
  • Hardhet/mykhet
  • Farge (temperatur) og Renhet (blanding av forskjellige lyskilder)

La oss begynne med mengde: Har du i det hele tatt nok lys til til en eksponering? Hvis du må opp i ISO 6400 og fortsatt har 1/15 sek lukkertid, så behøver du blits for å lyse opp scenen. Ellers får du ikke gjort jobben du er leid inn for å gjøre. Har du én blits, så retter du den mot konfirmanten (som nå befinner seg i vinkjelleren på hotellet). Har du to blitser retter du den andre mot taket eller bakveggen for å lyse opp rommet. Har du tre blitser så lyser du opp konfirmanten skrått bakfra for å separere han/henne fra bakgrunnen. Har du fire blitser så lyser du opp krusifikset på veggen til vestre som du stjal med fra kirken. Har du fem….

Retningen på lyset er viktig, spesielt når du lyssetter ansikter. Det er viktig fordi retningen på lyset er det som plasserer skyggene på ansiktet, og det er helt avgjørende for om det blir et vellykket bilde eller ikke hvordan skyggene faller over kinnben, hals, byste… Her ligger virkelig skjønnheten i detaljene. Et vanlig utgangspunkt er å plassere blitsen ca 45 grader ovenfra og ned og ca 45 grader ut til siden, og så jobbe seg derfra.

Om lyset ditt blir hardt eller mykt avhenger av to faktorer. Størrelsen på lyskilden og avstanden til konfirmanten. (Eller krusifikset). Det er ikke noe som er rett eller feil her, det kommer helt an på hva du ønsker å formidle. Stor softboks plassert nærme gir mykt lys og myke skygger. Liten reflektor langt unna gir hardt lys og harde skygger.

Fargen på lyset måles i temperatur, nærmere bestemt grader Kelvin.

  • Gode, gamle lyspærer eller glødelamper kjennetegnes ved et ganske orange lys, ca 2850 grader Kelvin. +
  • Stearinlys er enda mer orange/rødt, ca 1500-2000K.
  • Dagslys/sol er hvitt lys, ca 5500K.
  • Overskyet er blålig lys, ca 6500-8000K.
  • Blitslys ligger tett opptil dagslys, ca 5000-5500K

Hvis du skal fotografere noen innendørs i lampelys (kjent som wolfram eller tungsten), men behøver en blits for å få nok lys/retning på lyset, så kan du endre fargen på lyset i rommet ved å feste et orange filter foran blitsen slik at blitslyset får samme farge som lyspærene. Deretter kan du sette hvitbalansen på kameraet til tungsten (ca2850K). Det som da skjer er at kameraet kompenserer ved å fargelegge fotografiet blått, slik at resultatet blir helt nøytralt.

Ofte vil du finne at lyset i rommet er sammensatt av vinduslys, glødelamper og lysstoffrør. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan du skal håndtere dette, men strategien din bør være å finne den mest dominante lyskilden og etterligne den med blitslyset ditt og kompensere med hvitbalansen for å få et nøytralt lys, evt for å blande blitslyset med det eksisterende lyset. Noen ganger ønsker du å bevare en lysfarge i et rom fordi det gir en spesiell atmosfære eller stemning. Les egen artikkel om denne utfordringen her.

Industrilokale, uten blits
1/60 sek  –  f2,8  – ISO400  –  Hvitbalanse 2900K

 

Industrilokale, med blits
1/60 sek  –  f/3,2  –  ISO400   –    Hvitbalanse 2850K

Det ble benyttet et orange filter over blitsen for å få blitslyset til å ligne på taklyset. Hvitbalansen ble satt til glødelampe for å kompensere (nøytralisere) dette.


 

Ta blitsen av kameraet dersom du ønsker bedre bilder. Det minst naturlige stedet å ha lyskilden er på samme sted som kameraet. Det naturlige stedet er at lyset kommer skrått ovenfra og ned. Hvorfor? Antagelig vis fordi den eneste naturlige lyskilden på denne jord er sola, og lyset fra sola kommer skrått ovenfra og ned de fleste steder. Det er det vi er vant til (og programmert til?) som det normale og dermed det som behager øyet mest. En mellomløsning er å feste blitsen i blits-skoen oppå kameraet og vri blitshodet i en hvilen som helst annen retning enn rett frem. En vanlig løsning er å peke blitsen i en vinkel mot det hvite taket, slik at lyset blir reflektert ned igjen mot motivet, men du kan også benytte andre reflekterende flater som en hvit dør, ryggen til en fyr med hvit skjorte eller hva som helst annet.

Men vil du nå de store høyder, så må du kjøpe et stativ og en softbox til blitsen din. Da kan du få retningen på lyset akkurat slik du ønsker, og du kan få skyggene dine så harde eller myke som du ønsker, og du kan få de der de faller som vakrest i ansiktet på din spente modell for anledningen.

Hvordan du får blitsen til å fyre når den befinner seg på en stake tre meter unna? Du kan enten bruke den forhatte og utskjelte pop-up blitsen på kameraet ditt til noe nyttig, eller du kan kjøpe en radiotrigger. Pop-up blitsen fungerer slik at hvis du går inn i menyen på kameraet og stiller inn slik at den innebygde blitsen fungerer som utløser (Commander), så sender den ut et lyssignal som en sensor på den eksterne blitsen på stake fanger opp, og som utløser denne. Det har sine svakheter, siden den lysfølsomme sensoren på blitsen ikke bestandig havner på den siden du har behov for. Fordelen er at det ikke koster noe. En mer allsidig løsning er å kjøpe en radiosender/mottager. Da kan du plassere blitsen til høyre eller venstre, over eller under uten å ha noen problemer med å fyre den av.


 

TTL betyr Through the lens, og er en moderne og fancy måte for kameraet å måle hvor mye blitslys som behøves og posjonere ut riktig mengde for at motivet ditt skal bli riktig eksponert. (På Nikonspråk heter det iTTL og på Canonspråk eTTL).

For ikke mange år siden hadde man kun lysmåler på selve blitsen, men den målte den generelle lysmengden i omgivelsene, og øste ut så mye lys den var programmert til når omgivelsene avgå så og så mye lys. Dette var en svært unøyaktig måte å dosere blitslys på, da man kanskje ønsket at rommet skulle forbli mørkt og bare bruktfatet på bordet skulle belyses til riktig eksponering. Blitsen før kunne jo ikke vite at du skulle ta bilde av fruktfatet, så den leverte så mye lys at hele rommet var riktig eksponert (litt enkelt fortalt). Med TTL så benyttes lysmåleren i kameraet til å vurdere hvor mye lys blitsen skal levere. Lysmåleren sitter inne i speilhuset, og det lyset den måler er det samme lyset som kommer inn gjennom objektivet og som du ser i søkeren, og som havner på bildebrikken (sensoren). Man måler altså bare den delen av rommet som du ser gjennom søkeren. Man måler «riktig» område. Og for å få det enda mer presist, så sender blitsen ut noen kjappe lysglimt mens man måler, som hjelper kameraet til å bedømme hva som er eksakt riktig mengde blitslys for at eksponeringen skal bli riktig. Man kan kalle dette en form for halvautomat, som egner seg godt om man har kameraet på blenderforvalg (A eller Av), siden du får en ny og presis måling for hvert bilde. Hvis du likevel bedømmer at bildet er for lyst eller for mørkt, kan du korrigere dette med ekponeringskompensasjonsknappen på kameraet, slik du normalt gjør med kameraet på blenderforvalg.

TTL er en fuksjon du kan slå av og på i menyen på kameraet og på blitsen. Det fungerer også om du fyrer av blitsen med pop-up blitsen, men det fungerer ikke med alle radiotriggere. Her må du passe på at du kjøper en som støtter TTL til ditt kameramerke.

Bildet er tatt med TTL og et orange filter på blitsen som gjør at bakgrunnen blir blå når du setter hvitbalansen på tungsten

 

High Speed Sync. eller auto focal plane high speed syncronisation som markedsavdelingen til Nikon kom opp med som navn på denne funksjonen, er en metode på nyere kameraer og blitser som kan benyttes til å fryse bevegelse i et bilde med raskere lukkertid enn 1/250 sek, som dere husker er den raskeste lukkertiden man kan ha uten å få mørke striper nederst på bildet. Med high speed sync kan du ta bilder med lukkertider helt ned til 1/8000 sekund med blits. Det fungerer slik at i stedet for å avgi ett lysglimt når begge gardinene er åpne, så sender blitsen ut en serie av lyspulser mens lukkergardinene beveger seg over sensorflaten, slik at hele sensoren likevel blir belyst av blitsen. Trade-off’en er at blitsen ikke klarer å levere like kraftig lys som den ville gjort i ett enkelt glimt. Det hele er illustrert i denne filmen fra ca 7:15 til 7:40

Hva kan det brukes til? Til å fryse bevegelse i sportsfotografier der mennesker og annet beveger seg fort, og til å fotografere portretter med stor blenderåpning (for å få liten dybdeskarphet) i sterkt sollys uten at bildene blir overeksponert. Du slår på denne funksjonen i menyen på kameraet ditt. Den kan stå på hele tiden, og da behøver du egentlig ikke lenger å bry deg om sync speed’en på 1/250 sek, siden blitsen kommer til å fungere på alle lukkertider, uansett.

Solen bakfra, mørk bakgrunn og blits på stake er en sikker suksessoppskrift. Liten dybdeskarphet i sollys kan gi lukkertider på godt over 1/250 sek, men det er ikke lenger noe problem med High speed sync

 


Og så til tipset jeg lovte å gi deg i begynnelsen av artikkelen: Hvis du fortsatt insisterer på å benytte den elendige pop-up blitsen etter å ha ervervet all denne kunnskapen, så ta med en liten hvit plastpose og en hårstrikk i fotobagen. Åpne pop-up blitsen og slå strikken et par-tre runder rundt rota på blitsen. Blås opp posen, tre den nedpå blitsen og fest den men strikken (eller bruk tape). Om litt av lufta går ut, så er ikke det så nøye. Dette vil gjøre lyskilden din større, skyggene blir mykere og øynene mindre røde. Og lyset vil bli litt mindre rævva (men fortsatt er det rævva).

Per-Martin Grambo