Vi liker biler i Grenseland Fotoklubb. Ikke bare å kjøre dem, ikke bare å glane på dem, men også lytte til symfonien som strømmer ut gjennom høyttalerrøret bak, kjenne lukten av svidd gummi og eksos når de dundrer forbi noen skritt unna. Og vi liker å fotografere dem.
Det finnes flere kategorier innen bilfoto. Jeg nevner i fleng; Biler som står rolig og biler som beveger seg. Eller; Pin-up’s og Idrettsutøvere. Vi skal snakke litt om begge kategorier her, men la oss begynne med atletene først. De som beveger seg fort. Antagonistene…
Hvordan bør du gå frem når du fotograferer motorsport? Du kan velge én av to utveier; Kort lukkertid og fryse alle bevegelser eller lang lukkertid for å visualisere bevegelse. Her er det ingen mellomting. Dette er en av få genere der du får anledning til å benytte kameramodus S eller Sv (Nikon/Olympus/Sony: S for Shutter priority, Canon/Pentax: Sv for Shutter value). Det vil si Lukkerprioritet. Du setter den lukkertiden du behøver får å fryse bildet (eller det motsatte), og kameraet velger blenderåpningen som behøves for at eksponeringen skal bli riktig. På denne typen fotografering er det mange faktorer du ikke har kontroll over; Ikke været, Ikke tidspunkt på dagen og (dermed) ikke lyset. Ofte velger du ikke stedet heller, du må stå på plassen du får tildelt, og du kontrollerer heller ikke dybdeskarpheten i noen særlig grad siden du ikke kan sette blenderåpningen selv, men du kan redusere dybdeskarpheten noe ved å sette ISO’en så lavt som mulig, fordi da må nemlig kameraet velge en større blenderåpning for å oppnå samme eksponering. Eller motsatt.
Disse to bildene er tatt omtrent på samme tidspunkt på dagen under omtrent like lysforhold. Kamerainnstillingene er totalt forskjellige, likevel er eksponeringen den samme. På det øverste bildet er all bevegelse fryst, på det nederste kan vi trygt hevde det motsatte.
Når skal du fryse bildet og når skal du la det flyte? Hensikten med å velge det ene eller det andre er å formidle en eller annen form for drama. Å fryse et bilde av en bil som kjører fort rett frem på en asfaltert vei vil virke mot sin hensikt, da det vil se ut som om bilen står parkert. Om sjåføren hadde skrudd av tenningen og forlatt bilen for å ta en kopp kaffe, så ville bildet se akkurat likedan ut. De gangene du bør velge å fryse bildet er for eksempel hvis bilen kjører gjennom en søledam så vannspruten står til alle kanter. Å fryse hver dråpe i luften vil være mye mer effektfullt for å vise fart og krefter og bevegelse enn om vannspruten er en utydelig, udefinerbar sky. Andre tilfeller der det er hensiktsmessig å fryse bildet, er om kjøretøyet sladder gjennom en sving så grusen spruter, som her:
Et annet eksempel er om bilen befinner seg oppe i luften, eller dersom det skjer et eller annet uventet, som f.eks at bilen mister et hjul eller krasjer og befinner seg i en unaturlig posisjon: Slike bilder fanger ofte publikums interesse.
Oppsummert: Er det Vann, søle, grus eller luft (under hjulene) med i komposisjonen, er frys ofte veien og gå.
Lang lukkertid er effektfullt for å vise en bils hastighet i forhold til omgivelsene. For at bildene skal bli skarpe, så benyttes gjerne en teknikk som kalles «panorering». Sett kameraet på serieeksponering (eller serieopptak) De fleste speilreflekskameraer kan ta typisk 6-8 bilder pr sekund på serieopptak. Følg bilen gjennom søkeren mens du vrir overkroppen for å følge etter. Ikke flytt på bena! Klem ned utløseren og ta en serie på 4-6 bilder idet bilen passerer stedet du har sett deg ut. Som regel blir bare ett av dem skarpt! Det kan lønne seg å forhåndsfokusere på det punktet der du tror bilen vil passere (eller der du ønsker å ta bildet ditt), og så skru av autofokusen. Det er ofte at du ikke får tatt bildet slik du vil fordi autofokusen ikke klarer å følge motiver i stor hastighet, og søker frem og tilbake og hindrer deg i å fyre av.
Med raske lukkertider i denne sammenhengen mener vi vanligvis fra ca 1/1000 sek og oppover. Med Lange lukkertider i denne sammenhengen mener vi vanligvis fra ca 1/30 til 1/80 sekund.
Pin-Up bilder er en adskillig enklere øvelse. Når du fotograferer parkerte kjøretøyer kontrollerer du flere faktorer selv. Du har relativt sett god tid. Du kan benytte de innstillingene du selv foretrekker på kameraet, du kan velge hvor du vil stå når du tar bildet, du har en viss kontroll over retningen på lyset, og tidspunktet på dagen. I visse tilfeller, hvis du godsnakker med eieren, så kanskje du kan få flyttet bilen dit du vil, få tilgang inni bilen osv..
Det som ofte kjennetegner slike bilder er moderat blenderåpning (f.eks f/4), slik at hele bilen blir i fokus, mens bakgrunnen blir uskarp. Det separerer bilen fra bakgrunnen. Samtidig ønsker man som oftest ikke så stor blenderåpning at ikke hele bilen blir skarp. Sett kameraet på A eller Av (Nikon/Olympus/Sony: A for Aperture priority, Canon/Pentax: Av for Aperture value). Blenderforvalg. Du bestemmer blenderåpning og kameraet velger en passende lukkertid for å få riktig eksponering. Lukkertiden er uvesentlig, bare den er kort nok til at bildet blir skarpt.
Når du fotografere en parkert bil, så ikke nøy deg med ett bilde. Jobb deg gjennom motivet. Bruk føttene og beveg deg rundt. Forsøk å gå et stykke unna og komprimer scenen med lang brennvidde, eller finn frem en vidvinkel og gå så nær du kan for å forstørre og overdrive visse deler. Se etter ubehagelige gjenskinn, og beveg deg opp/ned eller til siden for å plassere gjenskinnet der det tar seg best ut.
Vær nøye med bakgrunnen. Hvis bakgrunnen er stygg, så få flyttet bilen om mulig. Ofte lønner det seg å ta bildene fra en lav vinkel, så ikke vær redd for å ligge på magen selv om noen ser deg. Gjør det du må for å få bildet ditt!
SÅ: Ut og prøv! Og ikke glem detaljbildene. På mange biler kan små detaljer være kunsttykker i seg selv. The devil is in the detail…..
