Mange amatører og hobbyfotografer leker med tanken på å kunne tjene penger på å fotografere. Kanskje ikke for å leve av det, men av andre litt mer sammensatte årsaker. Kanskje for å kunne sope inn litt ekstra cash på hobbyen, eller kanskje for spenningen og statusen sin skyld? Kanskje for å presse seg selv til å bli en flinkere fotograf. Motivene er uansett en personlig sak, og ikke noe du behøver å forsvare overfor andre enn deg selv.
Det finnes flere måter å tjene penger på fotograferingen sin. Det enkleste og det som er minst personlig krevende, er å legge ut bilder du allerede har tatt hos et bildeformidlingsbyrå, som f.eks. scanpix, shutterstock, Istockphoto, Getty, eller Photocrowd. Det finnes mengder av bildebyråer, men de forlanger som regel en høy standard på de fotografiene du ønsker å selge via deres tjenester. Er du god nok? Well…det er bare en måte å finne ut det på.
(Bildet er tatt på vegne av Byregionsprosjektet K+ og viser produksjonen av aluminiumsprofiler på Sapa på Magnor)
En annen måte er å holde utstillinger og selge innrammede trykk av bilder du har tatt opp igjennom, og som du er såpass fornøyd med at du tror noen vil kjøpe dem. Det krever adskillig mer av deg personlig, siden du må vise hva du er god for i egen person, og du må møte kundene ansikt til ansikt og tåle hva de har å melde. Dessuten må du investere noen tusen kroner i trykk og rammer for å ha en varebeholdning å tilby for salg. Du skal være dedikert for at dette skal bli en forretning som går i pluss, men det er absolutt mulig.
Men hva om du ønsker å påta deg oppdrag mot betaling? Hva innebærer det? Er du flink nok? Er du klar for hva det krever av deg? Er du godt nok forberedt? Husk at hvis du påtar deg et oppdrag mot betaling, så må du levere et bra bilde hver gang, uansett forhold.
(Dette bildet ble tatt på vegne av Byregionsprosjektet K+ og skal fortelle så mye som mulig om virksomheten i ett bilde, i dette tilfellet Schütz. Bildet viser produktene de lager, den omfattende transporten i form av egne trailere, arbeidsmiljøet på lageret, som er en vesentlig del av virksomheten, samt et menneskelig tilsnitt i form av en truckfører. Lyset var svakt inne på lageret i forhold til utenfor porten, så det ble benyttet to vanlige, små blitser; En for å lyse opp mennesket og trucken i forgrunnen, og én for å lyse opp containerne bak trucken, som ellers ville ligge i skygge)
La oss starte med det siste først; Er du forberedt på hva du møter? Du har ingen kontroll på været, liten kontroll på menneskene du skal fotografere (og det er vanligvis mennesker), du har som regel liten kontroll på kulissene, og tidspunktet på dagen, og dermed liten kontroll på lyset. Og er lyset dårlig så blir bildene dårlige. Slik er det! Å være forberedt betyr at du må kjenne utstyret ditt inn og ut, og du må kunne forholdet mellom lukker, blender og ISO for raskt å kunne få til en riktig eksponering med riktig dybdeskarphet uten å måtte fikle med utstyret. Du må kunne sette en riktig hvitbalanse under alle lysforhold inne og ute. Inne er vanskeligst, siden lyset ofte er en blanding av vinduslys, lampetter og lysstoffrør som alle har forskjellig temperatur (Kelvin). Du må kort og godt ha det tekniske innabords, for det er ikke anledning til å fipple og rote og gruble når klienten venter på at du skal bli ferdig så bryllupsmiddagen kan serveres, konfirmanten skal hengi seg til vårherre, direktøren skal videre og sparke noen (eller hva det nå måtte være).
Du må også vite å gjøre din research. Bruk Google, facebook, Yr og andre kilder for å finne ut om stedet, om personene og om været, så du vet mest mulig om hva som venter deg. Ha en plan, men vær forberedt på at den går ut vinduet. Og da må du kunne improvisere, hvilket betyr at du må finne lys, finne bakgrunner og justere kameraet deretter, helt automatisk, uten at noen begynner å kikke på klokka.
(Dette bildet ble tatt på vegne av Byregionsprosjektet K+ og skal fortelle så mye som mulig om virksomheten i ett bilde, i dette tilfellet Skarstad gartneri. Bildet viser produktene de lager (poteter) for å profilere kongsvingerregionen som et potetdistrikt. I tillegg ser vi gartneren Lars Skarstad sammen med landbruksmaskiner, potetkasser og potetpakkeriet i bakgrunnen. Den opprinnelige planen var å fotografere gartneren midt ute i potetåkeren blandt grønne, modne potetris med gården i lav kveldssol i bakgrunnen. Da jeg kom dit var potetene høstet inn og det var overskyet, så da måtte jeg improvisere).
Videre må du ha et backup kamera, ekstra batterier, minnekort osv. (Det behøver ikke å være kjempedyre greier, siden alle kameraer du får kjøpt i dag er ekstremt gode. Det viktigste er at du kjenner det ut og inn). For vi har alle møtt Murphy. Nå kameraet går i svart så må du med glatt panne fortelle bruden at du heller vil benytte det andre, da det gir enda bedre bilder under nettopp slike forhold. Klienten må ikke få anledning til å bli nervøs. Da begynner snøballen å rulle….
Siden du blir nødt til å levere bilder uansett forhold, så bør du beherske lyssetting ved hjelp av blits. De fleste du møter på din vei som ikke selv er fotografer tror at blits er en enkel, automatisk greie som du bare kan slå på for å lyse opp en hel fotballstadion. (Bare se blitsregnet på tribunen neste gang det er et større idrettsarrangement på TV). Det er bare å slå på blitsen, så er alle problemstillinger rundt lysforholdene lagt døde. Slik er det dessverre ikke. Lær deg å blande blitslys med eksisterende lys for å produsere et vakkert bilde innendørs eller ute under vanskelige lysforhold. (Se egen artikkel om dette her ). Dette er en kompetanse du behøver om du tar på deg oppdrag for penger.
(Dette bildet ble tatt på vegne av Byregionsprosjektet K+ og skal fortelle så mye som mulig om virksomheten i ett bilde, i dette tilfellet Flisa trykkeri. Lyset var ganske grelt, så jeg satte opp én blits oppe til venstre rettet mot personen i bildet slik at denne skulle bli rett eksponert. Jeg justerte lukkertiden til eksponeringen av selve rommet var ok, og jeg satte blitsen på TTL)
En annen utfordring du kommer til å møte, og som du må finne ut av, er posering. For mange er dette et fy-ord, og du kan høre dem si at «poserte bilder ser unaturlige ut, og jeg poserer aldri de jeg tar bilde av fordi det ser unaturlig ut, og jeg hater mennesker som ser unaturlige ut på blider etc, etc»…. Dette er som oftest fotografer som aldri har tatt imot penger for å fotografere andre mennesker. Saken er at vanlige mennesker gjerne er litt engstelige for å bli fotografert, og de har lite trening i å oppføre seg «naturlig» foran kameraet. Når du, Fotografen, dukker opp, så ser de til deg for veiledning. «Hvordan vil du jeg skal stå?» spør de. «Hvor skal jeg ha hendene?», eller «Skal jeg smile?». Det er din jobb, som du har forlangt betalt for, å få disse menneskene til å føle seg avslappet foran kameraet, enten det er en brud, en konfirmant, en direktør eller en fabrikkarbeider, og det er din jobb å få de til å ta seg best mulig ut på bildet slik at de blir fornøyd med resultatet. Og da må du posere dem, noen mye, noen lite. Du må fortelle hvordan de skal stå, hvor de skal ha hendene, om de skal smile eller ikke, fordi de vet det ikke selv! Og hvis du lærer deg å posere vanlige folk så resultatet ser naturlig ut, så kan du være sikker på at de ser adskillig mer naturlige ut enn de engstelige sjelene som ikke har fått noe hjelp av fotografen sin til å ta seg godt ut på bildet.
(Bryllupet til Kjersti og Glenn. Hun poserte med største naturlighet, han måtte hjelpes litt på vei, noe som er helt vanlig).
En misoppfatning mange har er at en god fotograf kommer, tar noen få, knallgode bilder på noen få forsøk og deretter reiser hjem, etter å ha brukt så lite tid som mulig. Fordi de er flinke. Sannheten er motsatt. De beste fotografene tar seg god tid. De studerer resultatet sitt underveis, bak på kameraet, og analyserer detaljene. Er eksponeringen perfekt? Treffer lyset riktig? Ser poseringen naturlig ut? Ligger håret riktig? Er det distraksjoner i bakgrunnen som forstyrrer bildet? Er det skrukker i stoffet? Sitter slipsknuten rett? Er det gjenskinn i brilleglassene? De analyserer resultatet, retter på detalj etter detalj og fortsetter til de er sikre på at de har det bildet. De tar den tiden som trengs, eller den tiden de har tilgjengelig. Det gjelder å ikke la seg stresse av at folk blir utålmodige. Den som blir fotografert spør gjerne om du snart er ferdig, men det er ofte et tegn på at de er ukomfortable, heller enn at de har dårlig tid. Snakk med dem. Forklar hva du gjør, og vis dem resultatet bak på kameraet. Folk får ofte en boost når de får se hvor bra det blir, og da øker plutselig tålmodigheten også.
(Konfirmant Lars Magnus)
Hva med penger? Well… det må du finne ut av selv. Prøv å finne ut hva proffene i ditt område tar betalt, og legg deg litt under. Ikke mye under. Litt under fordi du antageligvis ikke er like flink og du har ikke like mye ressurser og utstyr, men ikke så mye under at du bidrar til å ødelegge markedet for andre som forsøker å leve av dette. Selv opprettet jeg et enkeltmannsforetak for noen år siden, fordi firmaer og offentlige institusjoner og myndigheter gjerne forlanger et organisasjonsnummer på fakturaen. Om du sikter deg inn mot privatmarkedet (typisk dåp, konfirmasjoner og bryllup) så er det ikke nødvendig. For tiden tror jeg du kan du tjene opp til 50 000 kr på hobbyen din som privatperson.
(Danser Mina Jakobsen fotografert på foreldrenes regning. Bildet er tatt med null dagslys og fire studioblitser)
Så….. Høres alt dette ut som mye pes? Det er det, men det er en effektiv rute mot det å bli en god fotograf, en allsidig og kunnskapsrik fotograf. Du må lære deg nye ting, du må være skjerpet og siden du må levere, så er det en effektiv måte å presse seg selv mot perfeksjon på. Det gir interessante utfordringer, og veien er målet. Hvis du elsker fotografering, så vil du elske utfordringen med å lage et fantastisk bilde med de kortene du får utdelt. Prosessen med å skape fotografiet blir både en intellektuell og en kunstnerisk utfordring. Når du lykkes er det særdeles tilfredsstillende, og gleden over å kunne sende en faktura med god samvittighet og kanskje tenke at det var litt for billig, den gleden forlenger livet. I det minste livet som fotograf…
